Er privatlivet privat eller offentlig?

De siste dagene har jeg plutselig - om enn litt ufrivillig - blitt dratt litt lenger inn i folks privatliv enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt....
Og det skremmer meg litt- - - 

Jovisst er Facebook en ypperlig metode å bruke for å nå flest mulig på kortest mulig tid, men jeg føler meg av og til som en "kikker".
Jeg er kanskje litt anderledes?

Jeg føler ikke at jeg trenger å vite alt om alle.
Jeg synes egentlig at det er best å vite minst mulig, jeg...
Da slipper jeg å gå rundt og lure.
Og hvis jeg trenger å vite noe - da kan jeg jo bare spørre vedkommede selv!
Og så får jeg svar....

Tenk, så enkelt det hadde vært om alle tenkte sånn!
Men neida -  
"noen" har hørt noe, 
"noen" tror noe, og 
"noen" bare må lure på om.....
Men sånn har det vel alltid vært?
(Det er bare det at da fantes ikke Facebook, så da svirret ikke ryktene så langt eller så fort.) 

Så er det enkelte som kanskje har et sterkt behov for å "skrive av seg" ting de tenker på.
(Hmmm - er det ikke det JEG gjør når jeg skriver blogg?  
Kanskje skyter jeg meg selv litt i foten nå?)

I farta er det kanskje ikke like lett å huske på at Facebook er en åpen kanal for alle 
- for dine "venner" 
- men også dine "uvenner". 
Og når man skriver noe på Facebook (eller andre sosiale medier) så er det akkurat som om man stiller seg opp midt i Storgata - med "ropert" - når det er mest folk - og roper det ut sånn at alle hører.....   
 
Og jeg leser til stadighet ufine og rett og slett hetsende kommentarer på Facebook.
Jeg kan ikke skjønne hvordan enkelte mennesker greier (eller for den saks skyld - tør) å rakke ned på andre på den måten.
  
Ofte skammer jeg meg virkelig over menneskeheten....

Husk:  Ei fjær kan lett bli til ti høns!