Med blandede følelser....

Det er med blandede følelser jeg nå kan konstatere at vi har pakka vekk jula for denne gang. Jeg må innrømme at det var litt trist å putte alle nissene og dukene og stæsjen ned i eskene, og særlig trist var det da juletreet ble ribba for pynt og demontert. 
Det ble så mørkt i stua når alle lysene forsvant. 
Ja, og så adventstjernene og adventstakene da! De lyser jo så koselig i vinduene, men nå er de også pakket bort. Gardinene og dukene var det siste jeg skifta ut i går. 
Nå gjenstår bare noen røde sofaputer, så er alt klart.

Jeg skjønner jo at jeg kanskje bruker mer tid enn andre på å gå rundt og flytte litt på ting, men det er nå bare sånn jeg er. Det kan jo være at jeg trenger denne tiden for å bli vant til forandringene? Og så er det jo en mulighet for at noen av pyntetingene passer bedre en annen plass.
Kanskje blir det bedre om jeg setter den blomsten der? 
Er det bedre med den engelen på hylla eller på sjenken? 
Eller skal jeg bytte ut den grønne frosken med en svart giraff?

Snakk om motsatt miljø i stua nå! Hjemmet vårt har fått bytta ut de varme og røde farger med de mer kaldere blå. Likevel må jeg nok innerst inne i meg selv innrømme at det er litt godt også. Det blir litt lettere å puste, og det blir litt lysere på en annen måte.
Men med vilje har jeg latt stå igjen noen røde stearinlys, et par røde telysholdere og noen røde hjerter, som små muntrasjonspiller i alt dette blå. 
Og tenk!
Om litt over ei uke kommer sola tilbake fra sin vinterdvale! 
Det blir godt, det!

HUPS!
Det var visst en liten nisse som hadde gjemt seg unna!