"Drittprat!"

Det slo meg i sted, da jeg satt og gjorde mitt fornødne, hvor utrolig heldige vi er som har nok toalettpapir!
Dette bittelille arket som lett perforert sitter fast i neste ark - som igjen sitter fast i det neste - og i neste og så videre - helt til de fyller en hel rull med toalettpapirark! For en hærlig oppfinnelse!
Det må ha vært et utrolig klart hode som fant på å lage toalettpapirrullene!

Jeg er nok ikke noe spesielt verdensvant menneske, og ikke har jeg reist rundt i den store og farlige verden der ute heller, så jeg har ikke så mye toalett-trening kan man si. Men en gang forvillet jeg meg tilfeldigvis inn på et særdeles eksklusivt toalett i vår eminente by. Det var en sjokkartet opplevelse:
Der hadde de ikke toalettpapir på rull!
Jeg fikk nærmest panikk - for hvor var dopapiret?
Skulle jeg være nødt til å ty til kriseløsning nr 1 og bruke den ene sokken min?

Etter litt fundering og tankegang på skåla begynte jeg å se meg om i dette luksuriøse lille rommet. Jeg var overveldet og full av impanasje:
Brune fliser på vegger og gulv. 
En svart og skinnende servant.
Ei stor benkeplate, svart den også.
En grønnplante og et telys i et nydelig telysglass.
Og der på veggen - en blank rektangulær beholder i børstet stål.
Nysgjerrig som jeg er så følte jeg at jeg bare måtte undersøke denne spennende innretningen litt nærmere.
Åh!
Det var et avlangt hull på undersiden av beholderen!
Jeg fikk en uimotståelige trang til å pirke litt i dette hullet.
Så der satt jeg, med buksa nede og fikla med en boks på veggen. Jeg kjente meg litt dum da det gikk opp for meg at inni denne beholderen så befant det seg - toalettpapir!
Ikke sånt vanlig toalettpapir på rull, men små, søte papirark! 
Rumpeservietter!
De var så små og tynne at de sikkert var beregna på små, søte byfrøkenstjerter og ikke til ei godt voksen tøtte fra bonlandet. 
Jeg fikk dårligere og dårligere samvittighet for hvert ark jeg plukket frem til jeg endte opp med nok papirark til den jobben jeg skulle gjøre.

Jeg forlot dette flotte private enerommet ganske så varm og priset meg lykkelig for at dorullen finnes!
Tenk bare på alle de dorullnissene vi ville gått glipp av hvis ikke dorullen hadde eksistert!