Om å føle seg unyttig

I dag føler jeg meg unyttig.

Har ikke gjort noen verdens ting.
Mange viktige timer har bare forsvunnet.

Jeg kunne jo for eksempel gått ned i vaskerommet og sortert ut klær og sengklær som jeg ikke skal ta med i flyttelasset.....
Jeg kunne forandra på arbeidslista, sånn at den passer inn med en kropp med brukket ribbein.....
Jeg kunne rydda litt i kjøleskapet.....
Jeg kunne tatt en sortering i kommoden i gangen.....
Jeg kunne---

Men her sitter jeg altså.
Og kjenner på at jeg egentlig har "litt mye" vondt.
Og det irriterer meg!

Jeg liker absolutt IKKE å være inaktiv - i hvert fall ikke når jeg har så mye jeg skulle ha gjort!

Okei -
Jeg er vel ikke av de raskeste til å komme i gang med oppgavene, men når jeg først har fått starten - da varer jeg desto lenger....

Jeg er tross alt ikke bygd for hurtighet, men for utholdenhet.....

Og DET er jo også en viktig egenskap.
Er det ikke?

Javel - så blir det et "syte-innlegg" i bloggen i dag.
Men lite ante jeg om at mitt fatale møte med "Moder Jord" skulle få slike konsekvenser....

"Du må nok regne med å ta det med ro i noen uker", sa legen på legevakta i går.
Og så sendte han meg hjem med sykemelding og sterke smertestillende tabletter.

Men det er jo helt "umulig"!!!
Pakking og flytting - - -

(Det er vel nå det passer med litt saftig bannskap?)

Jeg får vel gjøre som politikerne - legge meg flat og be om hjelp.
Invitere til dugnad?

Jeg kan jo stå og lage masse mat mens de som kanskje kommer jobber og sliter.
Og så kan jeg bare gå rundt og kommandere og se på.
Og så kan vi invitere på innflyttingsfest i nyhuset....

Var ikke det en "lurgod" idè?

(Kommer du?)

Det er ikke bare denne karen som går i sneglefart for tiden.