Jeg er nok født for seint.....

Helt siden jeg var lita jente har jeg hatt følelsen av at jeg er født for seint.
Ikke det at mamma gikk "over tiden" da hun skulle ha meg, det tror jeg ikke hun gjorde, men jeg har på mange måter alltid følt ei dragning mot "gamle dager".

Tenk bare på de flotte klærne de brukte på slutten av 1800-tallet. Store, flotte rumper, smale liv og høy, tilknappet hals.
Og så alle de flotte fargene, kniplingene og blondene!
Jeg husker da jeg oppdaget at de brukte kraftige snøreliv og store "fuglebur" under stakken. Det så så spennende ut, og jeg fantaserte ofte om at jeg kunne kle på meg sånne klær og trippe rundt i høye knappestøvler.

Og så alle de nydelige bilene som ble laget på 50- og 60-tallet!
Den gang skulle bilene også være en pryd for øyet.
Store vinger, mye krom og myke former.....
Og så den deilige lyden som de laget!
(sukk)
Den som hadde hatt en 1950 Chevrolet Bel Air.....

Jeg har den siste tida brukt mye tid med å gå gjennom det jeg har samlet eller tatt vare på opp igjennom årene.
Og jeg fant mye rart!

Mamma sine gamle hornbriller fra tidlig på 70-tallet.
Hårrullene hennes, som stakk noe så forferdelig.
Gamle glansbilder av lekende barn.
Mi første babylue.

Og så samler jeg på gamle kaffekjeler. Sånne skikkelige kaffekjeler av aluminium, med ordentlig bøyd tut.
Jeg har vel 12 forskjellige kaffekjeler nå. Alle i forskjellige størrelser.
Noen har den klassiske formen som vi kjenner godt. Andre er høye og slanke og noen er til og med åtte-kantede!
Jeg samler også på et gammelt servise fra 70-tallet fra Figgjo Flint som heter Granada.
Det er så stygt at det er fint......

Og nå har jeg nettopp sittet og hørt på et av mine favorittprogram på radio - Lirekassen!
Masse god, gammel musikk.....

Jo - jeg er nok født for seint.....

Eller kanskje jeg har levd flere liv, og derfor kjenner igjen og trekkes mot det jeg har opplevd tidligere?

Mange pussige tanker......