Med klump i halsen

Det var med klump i halsen jeg leverte fra meg nøklene til det lille grønne huset mitt i går.
Det er det første huset jeg noen sinne har eid i mitt snart 50 år "gamle" liv.
Et hus jeg alltid har følt meg hjemme i.
Et hus med sjel og varme.
Et hus med spøkelser......?

Det var rart å gå ut døra for siste gang.
Litt vemodig.
Men så riktig likevel.....

Håper de nye eierne blir tatt like godt imot som det jeg har blitt.
Og at de kommer til å få mange gode stunder "i Småttet".

Dette nye hjemmet mitt - eller vårt -
Ja, det er jo hjemmet VÅRT, men ikke det NYE hjemmet vårt -
Det er det FØRSTE hjemmet VÅRT -
OK, prøver en gang til:

Dette nye hjemmet mitt som er det første hjemmet vårt.....
Ehhhh- - - - - 

Dette hjemmet (der ble det riktig!)
Dette hjemmet er bare SÅ forskjellig fra det lille, lune huset på Sommarøya.

Her har vi massevis av luft rundt oss, både inne og ute.
Det er god plass i hele huset.
Store åpne vinduer for blomster som vil trives, det er lyst og ikke minst høyt under taket.
Det er ei nydelig utsikt, og jeg får følelsen av å ville strekke meg oppover og åpne for lungene (som forøvrig skal få kvitte seg med endel nikotin etter hvert) og puste dypt både inn og ut.
Tomta er over dobbelt så stor, og bak huset kan vi gå rett til fjells - og til fiskevann!

Jeg kjenner at jeg får lyst til å kaste masse av det jeg har dratt med meg hit - mye jeg overhode ikke kommer til å trenge eller savne.
Jeg trodde jeg hadde kastet så mye - men herreverden - så masse jeg enda har! 
Kanskje en idè med garasjesalg?

For jeg har bestemt meg:

Jeg skal IKKE flytte flere ganger!
(isåfall så får de bære meg ut!) 

Stua