Mitt "indre" har hatt en liten "oppdatering" med seg selv:
Fortid - nåtid - og fremtid har virkelig stått i fokus denne siste tiden, og jeg har vært travelt opptatt med alle disse fasene i mitt liv....
Jeg har hatt (og er fortsatt midt oppi) opprydding i min fortid.
Både materielt og mentalt.
Slik opprydding tar virkelig på, men nå kjenner jeg at jeg "er moden" nok til å greie denne påkjenningen.
Det er noe med det å lukke dører,
avslutte kapitler,
sette punktum....
Og jeg har nok vært for redd for å gi slipp på det som engang var....
Minner, tanker, opplevelser, ting....
For hva er vel livet uten alle disse elementene?
Men jeg har tatt vare på absolutt ALT!
Både positive og negative minner....
Opplevelser som gjør meg glad - og noen som gjør meg trist.
Og så alle de tingene jeg ikke har klart å kaste!!!
Jeg husker historien bak hver eneste ting jeg har tatt vare på!
Jeg har ikke samlet på disse tingene - jeg har bare ikke greid å gi slipp på de....
Men NÅ har jeg opprydding!
NÅ kaster jeg.
Nå sorterer jeg.
Både fysisk og psykisk...
Jeg fant et gammelt papir.
Håndskrevet, med blå kulepenn.
Litt overstrykninger og noen blekkflekker.
Sangen "I Do - I Do - I Do" med ABBA.
Nedskrevet i 1976 av nabojenta.
Tenk - at jeg har gjemt på det i så mange år....
Jeg kan jo filosofere litt over at jeg fant akkurat denne teksten - - - men det får bli senere. Jeg kommer nok til å ta vare på akkurat dette papirarket i noen år til.
Og nå sitter jeg her - har tatt meg en pause fra ryddinga og kastinga. Må puste litt og kjenne på dette fenomenet.
Kan jeg virkelig greie å la fortid være fortid?
Bare ta vare på de gode minnene?
Jeg VET jo at de gode minnene og opplevelsene bærer man med seg i hjertet....
Kanskje det er DERFOR jeg i dag plages med overvekt?
Fordi jeg bærer på så mange ting i hjertet at det ikke er plass til alt? Og så renner det over og legger seg inni kroppen min, slik at den bare blir større og større.....?
Kanskje -
hvis jeg kvitter meg med de tingene og minnene jeg ikke trenger - kanskje jeg da også kvitter meg med de kiloene jeg ikke trenger?
Jeg kjenner jo allerede at det liksom er litt lettere å puste...
Jeg må nok bli ferdig med en del av fortiden for å kunne leve i nåtiden.
Så kan fremtiden ligge der og vente på meg....
Jeg lager meg ALDRI nyttårsforsett - det er bare å "seigpine" seg selv.
Nei, jeg satser på å gjøre noe nytt hvert år.
Noe jeg aldri har gjort før.
En utfordring som jeg må anstrenge meg for å klare.
Og dette er nok en av de utfordringene jeg skal greie i år......
Og jeg skal bli ENDA flinkere til å nyte øyeblikket.
For det er akkurat DET som er den virkelige virkeligheten....
Øyeblikket! Akkurat nå! Nuet!
......og jeg.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar