mandag 1. februar 2016

Mammografi - en beklemmende opplevelse....

Ære være helsevesenet, sier nå jeg. Vi skal prise oss lykkelige for at vi har et slikt system her i Norge at vi kvinner som har passert "middagshøyden" - les: begynner å bli små-gamle - at vi blir innkalt til puppesjekk! Vel, pupp og pupp, fru Blom. Det er vel heller snakk om det vi kalte for deiter da jeg var unge. For det er ikke det spor antydning til noen slags sprett i disse utvekstene som jeg for tiden har hengende i fronten.
Ja, jeg fikk altså helt plutselig innkalling til å få mine vedheng fotografert, og jeg må nok litt motvillig innrømme at jeg nok aldri hadde kommet til å bestille meg time selv. Derfor ble jeg oppriktig glad for å få innkallelsen.

"Har du undersøkt brystene dine selv?", spurte hun som tok imot meg. Joda, jeg måtte innrømme at jeg innimellom pleier å ta og klemme litt på meg selv.
"Har du kjent noe da?", spurte hun videre.
Huff - det ble litt vanskelig å svare på! Jeg tror hun mente å spørre om jeg har kjent noen kuler i pattene mine, så jeg svarte at jeg ikke trodde jeg hadde kjent noe unormalt.
Det er ikke så lett egentlig, å kjenne om det er "normale" eller "unormale" klumper, så jeg takket dama for at vi godt voksne damer får innkalling til ordentlig sjekk.

Så ble jeg sendt inn i et rom der TO damer tok imot meg og geleidet meg videre til et monstrum av en maskin som sto midt på gulvet. De forklarte og pekte og fikk meg etterhvert vel plassert og klargjort for fotografering. Jeg vet ikke helt hva jeg følte meg som da kaffefiltrene mine ble dratt i og dandert oppå ei glassplate for så å bli klistret enda flatere enn det de var i utgangspunktet. Jeg kan vel kanskje si at jeg var lettere beklemt der jeg sto, totalt fastlåst og med begge geitene i friluft og smilte mitt peneste smil. Dessverre ble jeg bare avbildet i området mellom haka og navelen, så det smilet kunne jeg spart meg....

Men jeg er ærlig og oppriktig glad for at jeg har fått tatt den der mammografien.

"Du får svar om 2 eller 3 uker, og du får svar uansett om vi ser noe eller ikke", sa den ene dama. Jeg takket pent og betalte 227,- kr og reiste hjem.
Glad og fornøyd.

Så får vi bare håpe at de ikke ser noe som ikke skal være der.





 

2 kommentarer:

Unknown sa...

Alltid like herlig å lese dine blogginnlegg Oddny, min tur imorra til å fotografere teposan og det ser æ frem tell ;) Britt-Janne

Oddny Eilertsen sa...

Takk, takk, kjære nabo. Vi skal ta godt vare på skinnlørven våres.