Stien er kronglete
veien er lang -
men hun går med faste skritt
Ikke så hastig
ikke så brått
Hun lengter, men blikket er fritt
På ryggen en ryggsekk -
den gamle grå
som engang var ny og fin
En termos med kaffe
to skiver med ost -
og en søt liten appelsin
Hun har jo et mål -
hun vet hvor hun skal
Hun var der så ofte før
med han som hun elsket -
han som var alt
Nå er ensomheten ei bør
I handa en stokk -
en hjemlaga kjepp
er med henne hvor hun går
Staven hans far
er som ei hand
som leger et digert sår
Dama er lita
stille og spe
Jeg traff henne på en sti
Hun viste meg staven -
"Han er med meg nå"
sa dama, og ble så blid
Jeg takket henne
for hennes ord
De glemmes ikke så lett
Så varm ei ømhet
i hennes ord -
Den kjærlighet skulle jeg sett
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar