Noen får barn med storken, enkelte gifter seg og får barn "med på kjøpet". Andre lager barn på "den gammeldagse" måten.
Enkelte reiser til andre land og henter seg et barn der.
Mamma og pappa skaffet seg familie på en helt spesiell måte. Og alle vi barna kom på forskjellig vis inn i vårt fargerike fellesskap.
Nå skal det sies at det var 20 års aldersforskjell mellom min mamma og pappa, så de måtte nok være litt fantasifulle for å skaffe seg 5 barn sammen.
Jeg - som er den eldste - var de så heldige å finne på en ferietur på Finnmarksvidda. Og der - i Kautokeino var jeg - innimellom dvergbjørk, reinlav, lyng og mose. Ved siden av et fiskevann, langt innpå vidda fant de meg. Ei lita "finnførkje".
Og de var så heldige med meg, og så fornøyde at de ønsket seg flere barn.
Så da dro de til Finnmark en gang til. Denne gang fant de broren min i Karasjok.
Så da hadde de to sameunger.
Etter ei stund kom ønsket om flere barn. Og som ved et under kom søstera vår rekende på ei fjøl!
Lykken var nå stor, og vår lille familie trivdes godt sammen i 7 gode år.
Men av en eller annen grunn kom trangen til enda et barn.
Nå hadde mamma og pappa fått tre barn bare sånn helt plutselig. Bare med flaks hadde vi kommet til. Og nå så det ut til at flaksen var litt brukt opp, på en måte. Barn nr 4 lot vente på seg.
Så da måtte de ta andre metoder i bruk.
På denne tiden hadde vi fjøset fullt av geiter. 104 melkegeiter. I tillegg hadde vi bukker og geitekje. Og så hadde vi en samefamilie som bodde ikke så langt unna.
Disse samene sydde skaller - (for en overraskelse?) - og de ønsket å kjøpe kje-skinn som de brukte øverst rundt kanten på skallene.
Pappa var lur, han!
Han så sitt snitt til å få et barn til, så han byttet til seg ei lita samejente mot noen kje-skinn!
Og vips! Så hadde vi fått familieforøkelse igjen!
O, fryd! O, glede!
I fire lange år.
Da kom ønsket om en gutt. For tre jenter og bare en gutt....?
Nå var flaksen brukt opp. Tre barn hadde kommet bare på flaks. Og et hadde de fått byttet til seg.
Nå måtte andre midler taes i bruk.
Jeg hadde nå blitt 11 år, og jeg trodde jeg visste litt hvordan barn kom til. Men jeg var ikke helt sikker.
Så da mamma en dag skulle reise til Finnsnes for å hente et barn, så var jeg kjempespent.
Jeg husker jeg leita i mamma sitt strikkenett og fant strikkepinner og rosa og lysegrønt babygarn. Så strikket jeg sokker og votter til det barnet som hun skulle hente.
I den tida var det ikke vanlig at barna fikk komme inn og hilse på mødrene og de nyfødte. Så vi barna måtte bli hjemme mens pappa reiste til Finnsnes for å ta den nykomne i øyensyn.
Jeg, som var størst - og "stor jente" fikk i oppdrag å gå ut i hagen og plukke blomster som pappa skulle ha med.
Utstyrt med saks og små, svette hender utførte jeg jobben med stolthet.
Da pappa kom hjem igjen, møtte fire par øyne han spent. Og pappa gjorde dette øyeblikket stort.
Rundt kjøkkenbordet, i ring rundt pappa, med store øyne og rake rygger ventet vi spent på at han skulle fortelle.
"Da jeg kom bort på fødehjemmet og skulle hilse på, ble jeg skikkelig overrasket. Det er en gutt!"
Å - så glade vi ble! Akkurat det vi hadde ønsket oss! En liten guttebaby som vi kunne trille i vogna og leke med når han ble litt større!!!
"Men han var stor!" sa pappa.
Stor - ja, en baby kunne vel være stor....? Men likevel var det jo en baby!
"Da jeg kom dit, kom han hoppende ned trappa og ropte: - Heia, pappa!"
Pappa gjorde seg overrasket i fjeset mens han fortalte, og han dramatiserte og gestikulerte. Og selvfølgelig fulgte han nøye med på vår reaksjon. Jeg kjente et snev av skuffelse. Det var jo en BABY vi skulle få! Ikke en stor gutt!!!
Så sanset jeg meg og skjønte at pappa tøyset med oss....
I ettertid snakket pappa flere ganger om den gangen da han fortalte oss hvordan "minstemann" kom hoppende han i møte. Og han beskrev vår reaksjon, og særlig min skuffelse som hadde vært så tydelig....
Ja - fem barn fikk mamma og pappa sammen.
Fem forskjellige barn.
Veldig forskjellige.
Men også veldig, veldig like.....
Takk, mamma og pappa, for at dere fikk denne fantastiske ungeflokken sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar