Mor sin dag.....
Dagen til mor og mamma....
Joda, det er jo egentlig greit å ha en dag for alle mammaer.
Det er jo det.
En dag der alle mamma og mødre blir husket litt ekstra på og blir verdsatt for det de er:
ei mamma.
Men hva med alle de som ikke kan bli mamma? Alle de som ønsker seg et barn, men som fysisk ikke kan få egne barn?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Og hva med "englemammaene" som har et barn i himmelen? De som har mistet et barn, enten før det kom til denne verden eller etter at de har vært sammen med sin mamma ei stund?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Og alle de som har sin mamma i himmelen?
Noen fikk være sammen med si mamma i mange år, andre fikk kanskje ikke tid til å bli ordentlig kjent med henne.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Eller de barna som av en eller annen grunn ikke kan eller får lov til å bo sammen med sin mamma?
Radio og TV minner oss til stadighet på at vi ikke må glemme å kjøpe gave til mor.
Butikker og ukeblader uttrykker klart at mor fortjener en gave eller blomster på morsdagen.
Aviser, internett og Facebook gjør det umulig for oss å ikke huske at det er morsdag i dag....
Sikker veldig "nyttig" for de som trenger en påminnelse om at de har ei mamma...
(Huff - nå var jeg kanskje litt krass?)
I "gamle dager", da jeg gikk på skolen, da var det obligatorisk at vi skulle lage farsdagskort til farsdagen og morsdagskort til morsdagen.
Sånn var det bare.
Frøken hjalp oss med skrivinga, hun skrev først på tavla hva vi skulle skrive, så måtte vi gjøre resten selv - på et sammenbretta A4-ark.
Og vi skrev.
Og vi tegna.
Laga hjerter og dikt:
"Mor.
I dag så er det dagen din og du skal få en kake fin!"
Hjertelig hilsen Oddny
Jeg aner ikke hvor mange morsdagskort mamma har liggende i sine gjemmer. Med 5 barn blir det jo noen stykker oppigjennom årene.....
Og hun ble like glad for alle sammen!
Da jeg gikk i 3. klasse (eller i 2. klasse) var det ei jente i klassen vår som dessverre mista mammaen sin.
Når jeg tenker etter, så var det ganske så tankeløst gjort av vår lærer å gi oss i oppdrag å lage morsdagskort!
"Frøken" fikk jo selvfølgelig spørsmål fra andre i klassen vår om hvordan det skulle bli med hun som "ikke hadde mamma" å lage kort til.
Jeg husker at "frøken" henvendte seg til jenta og sa at hun kunne jo lage kort til storesøstera si istedenfor.....
Jeg syntes sånn synd på jenta i klassen, men jeg kunne ikke si noe. Vi hadde jo fått beskjed om at vi ikke skulle snakke noe om det, for det kunne bli så trist for jenta!
Heldigvis har denne måten å takle sorg på (eller gjemme bort sorgen) forandret seg.
Vi vet jo i dag at den beste måten å komme gjennom sorgen på er å ta den fram i lyset og snakke om den.
Man skal ikke tie sorgen ihjel - det går ikke....
Hmmmm - jeg kom visst litt ut av dette med morsdagen....
Jeg er i allefall glad for at elevene ikke lager morsdagskort og farsdagskort på skolene lenger!
(For de gjør vel ikke det, eller?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar