Å våkne med hund.....

Langt inni drømmen kjenner jeg noen som puster meg 
forsiktig i fjeset. Pusten er så forsiktig, så forsiktig, og så
nær munnen min at jeg kan kjenne varmen fra den.
Hun trekker hodet litt tilbake og jeg kan føle at hun ser på
meg med store, blanke øyne.
Pusten hennes kommer nærmere og nærmere. 
Nå er den så nær at hennes små, stive barter stikker meg litt på munnen.
Hun er så forsiktig - lurer vel på om jeg ikke skal våkne snart....

Jeg later som ingenting. 
Ligger helt stille.
Puster normalt.
Sakte og rolig.
Klokka kan jo ikke være SÅ mye?
Kan vi ikke sove bare litt til?

Hun trekker seg stille tilbake. 
Jeg hører at hun går litt rundt og rundt før hun legger seg på puta si ved senga mi. Hun legger seg med et lite "dunk", og puster dypt inn.
"Okei - det var kanskje litt for tidlig for mor", tenker hun nok.

Jeg har litt dårlig samvittighet - men jeg er ganske så sikker på at det faktisk ER litt for tidlig.

Søvnen henter meg igjen - en mye lettere søvn. 
Jeg ligger bare og vaker sånn i overflata.....
På puta ved senga høres rolig pust.
Jeg strekker meg etter mobilen for å se på klokka.
07.46.
Okei - det er faktisk morgen og på tide å stå opp.
Jeg legger mobilen forsiktig fra meg. 
Det er så deilig og varmt under dyna...
Etter ei lita stund treffer en kald snute meg på kinnet.
Jeg gjør som ingenting, men hun har merket at jeg er våken.
"Åh - kjedelig!", tenker hun kanskje.
Jeg vet hva som kommer til å skje og forbereder meg på en liten overraskelse.
Og den lar ikke vente på seg:
Den kalde og våte snuten kommer!
I full fart!
Rett under dyna mi!
Den dytter i meg og forsøker å ta av meg dyna.  
Jeg later som ingenting og hun trekker seg litt tilbake. 
Jeg rører meg litt, nesten ubemerkelig, men hun sanser det med en gang og kvitterer med hyppig dunking på skapdøra.
Jeg prøver å overhøre dunkinga, men den bare øker og øker i intensitet.

"Dunk, dunk, dunk, dunk......" 

Den glade kroppen greier ikke holde igjen energien sin,
den bobler, og koker nesten over av glede.

"Mor er våken!"
"Hurra!"
"En ny dag!"
"Jippi!"
"Jeg vil tisse!"

Det dunker vilt i skapdøra av lykkelig logring. Jeg må nok komme meg opp litt fort sånn at ikke "han far" våkner.

Jeg strekker meg etter mobilen og klærne - 
hun tripper lykkelig ved siden av senga mi.
Jeg reiser meg opp av senga - 
hun løper på lette bein foran meg ut soveromsdøra.
Jeg styrer mot badet for å "gjøre mitt fornødne" - 
hun legger seg ned foran døra til badet.
Jeg hører høye pustelyder i dørsprekka - 
hun dytter døra litt opp og lurer snuten sin innen for.
"Er du der, mor?"
"Er du ikke ferdig snart?"
"Skynd deg, jeg må sånn tisse!"

Turen min går videre inn på kjøkkenet.
Jeg tenner noen stearinlys og setter på kaffetrakteren slik at kaffen er ferdig til vi kommer inn igjen - jeg er ikke skikkelig menneske før jeg har fått meg 4-5 kopper morgenkaffe.....

Men først skal Pepsi få lov til å gå ut og lette på trykket.

God morgen!

Bestevenner