Kakeprat

Kaker. 
Kaker.
Kaker.....

Kjølerommet er fyllt opp av halvspiste kaker.
Min kjære har holdt sin bursdag, og jeg har bakt kaker.
Noen kaker ble bra, andre har jeg strevd litt ekstra med og noen ble nærmest mislykket.
Jeg er ingen kakebaker - 
Jeg liker egentlig ikke å bake -
Jeg roter til på kjøkkenet -
Jeg har enten for lite til kakefyll, eller alt for mye pynt -
Jeg har en tendens til å lage alt for mange kaker -
Jeg synes det er mye styr -
Jeg synes det tar for lang tid -
Og alt for litt nytelse for ganen - en stakket stund.
For kakene er jo ikke gode når de går på tredje dagen.....

Nå har vi mange halvspiste kaker i kjøleboden.
Og jeg har ikke lyst på et eneste stykke.
Men nå skal det jo sies at vi har feiret bursdag med kaker i nesten ei hel uke.....

Da jeg var barn i "gamledager" - da var det ikke vanlig i vårt hjem at vi skulle ha kaker på bursdagen.
Det var ikke vanlig å feire bursdagen heller.
Og vi ble heller ikke bedt i bursdager.

Bortsett fra en gang.

En eneste gang ble det feiret bursdag i vårt hjem.
Bursdagen til mine 2 søstre.
De har bursdag 22. og 26. mai, og det er 3 år mellom dem.

Dette året hadde den eldste av søstrene mine om vinteren hoppet ned fra et høyt tre, truffet en stein og brukket lårbeinet.
Det ble et langt sykehusopphold for den lille jenta på bare 8 år.
Langt hjemmefra på sykehus.
Alene.
Hun fikk besøk av vår tante med jevne mellomrom, og jeg kan huske at vi besøkte henne en gang.
Jeg minnes at jeg syntes hun var så fremmed der hun lå i den store senga med foten hengende i et stativ.
Jeg kjente henne liksom ikke, og fikk ikke til å snakke med henne, selv om jeg var "stor jente" på 12 år.

Min søster kom jo hjem etterhvert.
Med krykker.
Og hun ble en kløpper med de krykkene.
Hun ble med oss til skogs.
Hun sparket fotball med krykkene som "våpen".
Hun lekte gjemsel med oss.
Hun lot seg ikke hemme så mye, men vi fikk jo streng beskjed om å ta hensyn og være forsiktig slik at hun ikke datt og skadet seg.

Denne våren ble det bestemt at disse to jentene skulle få lov til å feire bursdag.
Sammen.
Og ungene i nabogårdene skulle få komme.
Og selskapet skulle foregå inne i stua.

Dette var nytt for oss.
For det første så feiret vi ikke bursdager.
(Jeg vet ikke hvorfor - vi gjorde det ihvertfall ikke.)
For det andre så hadde vi ikke bursdagskake.
(Kanskje kunne mamma lage vafler hvis vi var heldige.)
For det tredje så pleide ikke våre nabovenner få lov til å komme inn til oss. 
(Vi var alltid ute og lekte.)
For det fjerde så var det ikke "vanlig" å oppholde seg i stua med mat!
(Bortsett fra jul og påske, men da var vi jo samlet hele familien.)

Så dette var en helt spesiell hendelse.

Og mamma bakte bløtkake.
Med krem.
Masse krem.
Og hun pynta den så fint!

Så kom bursdagsgjestene.
Pyntet og spente.
Ungene ble plassert i stua og mamma gikk inn på kjøkkenet for å hente mesterverket.
Bursdagskaka!
Alle satt forventningsfulle og gledet seg.

Mamma henter kaka fra kjøleskapet, holder den flotte kreasjonen i hendene, snur seg, og skal akkurat til å gå inn i stua og presentere mesterverket.

Så kommer Fauna - buhunden vår.

Og hun skal selvfølgelig gå rett foran føttene til mamma akkurat da!
Alt skjedde så fort!
Mamma holdt på å tråkke på hunden!
Og hun mister nesten balansen!
Med det store, tunge kakefatet i hendene!

Hun holder fast i fatet så godt hun kan.
Og finner igjen balansen sånn at den store ulykken unngås.
Så vidt..........

Værre var det med bløtkaka.....

Den øverste delen av kaka sklir av den underste delen og går i golvet med et "klask"!
Og der står mamma med halvparten av ei bløtkake i hendene.

Fauna får kjeft for at hun gikk i veien.
(Likevel får hun spise den kaka som ligger på golvet.)
Ungene i stua kommer stormende for å se hva som skjedde.
Den minste av søstrene mine gråter, for nå ble det inga kake....

Men mamma reddet situasjonen.
Mammaer er superflinke til det.
(Jeg tror det er deres jobb som mamma.)
Hun fikset og pyntet og ordna på restene av kaka til den ble presentabel.
(Selv om den ble litt lavere enn ei "normal" bløtkake.)

Og bursdagen ble feiret.
Med suksess.

Men denne hendelsen med kaka som gikk i golvet satte seg på minnet til oss alle.