Puhhh - blir sliten bare av å skrive om det...
Ok - etter mange dager med mye energibruk og lite påfyll, kjente jeg plutselig i dag at den lille resten med energi som jeg trodde jeg hadde spart på bare var fullstendig borte!
Først prøvde jeg å leite i sofaen, under et pledd.
Et lilla pledd.
I ny-sofaen.
Jeg leita i over en time, men fant den ikke.
Jeg kjente at humøret begynte å dale kraftig.
Noe måtte gjøres, så jeg varmet meg tre fiskekaker og litt grønnsaker og håpet på at energien lå i maten og venta på å hoppe inn i kroppen min og gjøre underverker.
Men nei - ingen forskjell, bortsett fra at jeg ble kvalm og i enda dårligere humør.
Etter møtet kjente jeg meg så tom og lei at jeg dro hjem uten å være med på korps-spillinga.
Og DET skal mye til før jeg IKKE drar på øving!
Jeg dro hjem.
Sliten.
Lei.
Trist.
Okei - her måtte utfordringer til!
Utfordringer = ting som er litt vanskelige.
En ting som er vanskelig = å gå tur i mørket.
Jeg er mørkeredd.
Og jeg føler meg ekstremt aleine når jeg går tur, selv om jeg har Pepsi med meg.
Så da bare MÅTTE jeg i vei.
Utfordringer må man ta, det er eineste veien for å komme seg ett steg videre.
Og så hadde jeg et lønnlig håp om at jeg skulle finne igjen energien min.
Kanskje bak "neste sving"?
Jeg gikk og gikk.
Fort og fortere.
Pepsi også.
I nesten to timer gikk vi tur.
Men fant jeg igjen energien min?
Ikke i det hele tatt!
Den må ha blåst på havet av vinden.....
Så nå sitter jeg her da, sliten i kropp og sjel.
Trøtt, lei, deppa og tankefull.....
Æsj!
Men i morgen er heldigvis en ny dag.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar