Det fikk jeg til stadighet høre da jeg var lita.
Jeg husker jeg spurte hvorfor, men jeg fikk aldri noe skikkelig svar.
Ikke et svar som jeg kunne slå meg til ro med, i hvertfall....
Leke med maten - - -
Både mamma og pappa lekte jo med maten!
Hvorfor kunne ikke JEG gjøre det?
Når mine små søsken ikke ville spise, så ble brødskiva plutselig forvandlet til en båt eller bil - eller kanskje til og med et tog!
(men det eneste toget vi hadde sett, var jo 17.mai-toget!)
Mamma eller pappa løfta brødskiva opp i lufta og laget mange rare lyder - alt etter hvilket kjøretøy brødskiva skulle forestille.
Og DET var lov!!!
Men når jeg hadde tatt noen tugger av skiva mi, og fantasien min plutselig så at den var forandret til både mennesker og dyr - da hadde ikke JEG lov til å leke med maten!
Når jeg kom hjem fra skolen med en diger bunke stensilark som var hefta sammen, da kom jeg hjem med ei lefse....
Jeg skjønte aldri hvorfor mamma og pappa kalte denne bunken for ei lefse!
Lefse var noe mamma bakte til jul!
Noe deilig-deilig som vi virkelig gleda oss til.
Brun-lefsa (også kalt mørlefse) var best når den var nystekt.
Med masse smør, sukker og kanel inni.
Mormor sine mørlefser var egentlig bedre enn mamma sine, for hun brukte ikke så mye natron i sine lefser.
Natron var IKKE godt å lukte på.
Hjortesalt var enda verre!!!
(men det var SUPERT til å lage nysepulver av - sammen med pepper)
Vafler var vel det vi fikk oftest, når mamma en sjelden gang skulle lage til noe ekstra.
Vafler går rimelig fort og greit å lage.
Nå i dag.
Med elektrisk jern.
Kanskje til og med DOBBELT jern!
Mamma hadde vaffeljern som hun varmet på plata på ovnen.
Men du-å-du, for noen nydelige vafler!!!
Jeg fikk mormor sitt gamle støpejerns-vaffeljern en gang jeg var på besøk hos henne. Det tar jeg godt vare på! Det er en skikkelig skatt!
Men å vafle til noen - DET er ikke pent!!!
Noen ganger fikk vi kake av pappa......
Sånne kaker var ikke særlig gode.....
Han kalte disse kakene for "sansekaker".
De fikk vi hvis vi hadde gjort noe galt, og vi trengte å tenke oss om. Da fikk vi ei kake som skulle skjerpe sansene våre slik at vi tenkte over hva vi hadde gjort og hvorfor vi hadde gjort det.
Det hendte at vi enkelte ganger fikk denne sansekaka uten at vi egentlig visste hvorfor.
Da var det litt vanskelig å være glad i bakeren......
Og mens jeg sitter her og fabulerer omkring MAT, så får jeg melding på facebook fra naboen:
"Sulten sånn ca kl halv fem? Glutenfri."
Svar:
"Ntåååå - så søt du e.... Tusen takk - jatakk! Da kan æ legge tebake den frosne (og kjedelige) kyllingfilèten.
Tenk - så heldig jeg er!!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar