En tidlig høstlørdagsmorgen

Våknet tidlig i dag.
Halv sju er jo tidlig når det er lørdag, er det ikke?

Det var noe i senga mi!
Noe varmt.
Som rørte litt på seg....

Jeg snudde meg, og kjente denne varmen både utenpå og inni kroppen.
Jeg ble liggende ei stund og bare kjenne på denne trygge, gode følelsen.
Stoppet tida litt, på en måte, og fylte opp "reservetanken" med denne rolige og deilige morgenen.
Så har jeg litt å ta av når jeg snart skal våkne aleine igjen.....

Etter å ha ligget ei stund - i harmoni (som det så fint heter) - kom et øredøvende SKRIK som fort rusket meg tilbake til klokkeslettet halv sju.

Først skreik ei hes kråke rett utenfor soveromsvinduet.
Ok, tenkte jeg, den slutter vel snart.
Men så kom venninna til denne tullkråka og stemte i.
Kråkeduo er IKKE behagelig om morgenen.
Jeg prøvde å tenke på noe mer behagelig - som denne kroppen som lå ved siden av meg.
Et par øyeblikk gikk det helt fint.
Til HELE kråkefamilien fant ut at de skulle ha slektstreff i trærne i hagen.
Utenfor soveromsvinduet!

Jeg listet meg ut av senga og kikka ut - og DA fant de plutselig ut at slektstreffet var over for denne gang.

Nå sitter jeg her på kjøkkenet.
(Jeg elsker å sitte på kjøkkenet.)
Pepsi ligger i senga si, ferdig tissa og bæsja, mett og god, og ørene er rensa og dryppa.
Øreinfeksjon hos hund er IKKE gøy!
Og jeg tenker på at min kjære og jeg har en dag til sammen før han må reise "til sitt første hjem" igjen.
Det blir tungt, og jeg gruer meg.

Men jeg skal prøve, så godt jeg kan, å fokusere på det positive.
En dag sammen ER jo tross alt en dag SAMMEN.
Og for hver dag som går når vi ikke er sammen, så kommer vi nærmere den dagen vi kan dele alle hverdager og helligdager.....

Og kanskje - hvis det blir fint vær i dag -
kanskje skal vi kjøre oss en tur og fiske litt?
Kose oss SAMMEN.

Hittil ser været lovende ut....

Snart skal jeg begynne og lage frokost.
Koke egg og kaffe.
Dekke på kjøkkenbordet.
Og vente på at min kjære våkner.......

Lørdagsmorgenstemning