Hjertesnadder

Hjertesnadder....

Jeg synes det er et sånt hærlig ord!
Men hva betyr det egentlig?

For meg er dette et ord som fyller meg med glede og positivitet. 
Et ord som åpner opp for det å kunne nyte - ikke bare ting, opplevelser eller medmenneskelig godhet, men også selve følelsen man får når man åpner opp og greier å ta imot.
Det er godt for hjertet, det!

Den siste tida har jeg vært nødt til å ta en del vanskelige valg. 
Det har vært avgjørelser som har hatt - og har - 
stor innvirkning på hvordan jeg skal leve resten av mitt liv.
Det siste vanskelige valget mitt var å ta bort en av mine hunder.

Det var veldig vanskelig, veldig tungt. 
Jeg vet at jeg gjorde riktig, og jeg kommer alltid til å savne henne...

Men hva skjer så?

Jeg skriver blogg.
Jeg forteller om mine følelser.
Jeg har facebook og deler tankene mine der.
For "alle i hele verden" - - - - 

Jeg viser at jeg har det vondt og at jeg er sårbar....
Og plutselig tar folk kontakt med meg!
Mennesker som jeg til nå bare har "vært på hils med" ringer og spør hvordan jeg har det - om det går bra...
Gode mennesker som bryr seg om andre....

Dette er en helt ny situasjon for meg. 
Jeg er jo oppdratt til å være sterk, klare alt selv, ikke vise svakhet eller sårbarhet. 
Og det har tatt meg nesten 50 år å tørre å vise at jeg - 
samtidig som jeg er en sterk kvinne - 
også er ei sårbar lita jente....
Og det er litt skummelt...

Men er vi ikke det, alle sammen?
Både sterke og svake?
Tøffe, men samtidig sårbare?
Trygge og likevel litt utrygge?

Så hvorfor skal vi ikke vise oss fram akkurat sånn som vi er?

Jeg tror at når vi tør å åpne opp for å ta imot - da vil ting komme til deg.
Når vi tør fortelle at vi trenger hjelp - så får vi hjelp.
Når vi sier at vi trenger trøst - så er det noen der ute som kan og vil trøste.

Og når vi har så mye liv og glede i kroppen at man kjenner at det nesten bobler over - 
da kan man godt dele dette overskuddet med andre.

Og dette vil jeg kalle -

...HJERTESNADDER...