Noen ganger er det helt ålreit

Noen ganger......

Noen ganger burde man ikke skrive blogg.....

Denne gangen er en sånn gang.....

Likevel oppdager jeg at jeg faktisk sitter og skriver-
-nesten uten å stoppe-

Og så tar jeg meg i å tenke:
"Egentlig burde du ikke sitte og skrive blogg akkurat nå!"
"Egentlig burde du ligge og sove, klokka er jo bare litt over seks en søndags morgen!"
"Og egentlig har du jo ingenting vettig å skrive heller!"

Så kommer den til meg, teksten til Odd Børretzen, om at noen ganger er det helt ålreit.

Det er fantastisk hvordan han greier å se på alt det negative og så si at noen ganger er det faktisk helt ålreilt......

Ute er det grått og trist.
Det har regna nesten uten opphold i snart to uker.
Det er vått og klamt - og hustrig.
Jeg er sulten nesten hele tiden -
og jeg er mett hele tiden....
Jeg har vondt i fibromyalgien min og lett migrene på 4. dag.
Jeg er nærtagende og blir fort lei meg.
Jeg føler meg sliten og gammel og giddalaus.

Men - - - noen ganger er det faktisk helt ålreit!
(in the morning)

Så klart, at jeg skal føle alt dette!
Så klart, at jeg skal sette disse svarte, små bokstavene frem sånn at jeg lettere kan se dette fra en annen vinkel!
Så klart!

Og det er helt ålreit in the morning!

For hvis jeg snur hodet litt mer, så ser jeg ei lita lysning oppå den grå himmelen.
Og sola gjør så godt den kan for å sende noen svake høststråler ned til oss dødelige.
Vinden har enda ikke stått opp, og det sitter tre nattsvermere på vindusruta og koser seg i lyset fra vindusampelen.
Det regner ikke heller!!!
Og trost og stær har samlet seg i små flokker for å spise seg opp før de reiser til syden.

Åh!
Der dukket det plutselig opp et lyst hull til!

Og plutselig har jeg skrevet ganske mye om ingenting.
Og jeg kjenner at jeg egentlig er riktig så fornøyd med akkurat det.
Og så tenker jeg at noen ganger er det helt ålreit å klage litt.
Noen ganger er det helt ålreit!
(in the morning)

"God morgen, Verden!"