Til min kjære

Kjære samboer, kjæreste, bestevenn, kranglefant, oppmuntrer, støttespiller, samarbeidspartner, artig-kar, og alt som jeg ikke har nevnt.....

Det er ikke alltid like lett å sette ord på alle følelsene som jeg har for deg. Jeg prøver så godt jeg kan, både med ord og med handlinger. Noen ganger synes jeg at jeg greier det bra, andre ganger skulle jeg gjerne gjort det bedre.
Men sånn er visst livet....

Jeg tar meg ofte i å se på deg når du sover og jeg har våknet for "ørtende gang" fordi jeg er så varm eller fordi jeg må på do.
(overgangsalder er ikke å trakte etter)
Jeg prøver å være så stille og forsiktig som jeg kan, sånn at du ikke skal våkne - men det er ikke alltid jeg greier å la være å forstyrre søvnen din...
(unnskyld)

I natt, etter at jeg hadde vært oppe i halvannen time, da sov du så godt da jeg kom og la meg igjen.
Det var så trygt å høre pusten din, og så deilig å kjenne varmen fra kroppen din.
Det tok ikke lang tid før jeg sovnet - med et smil i hjertet mitt....




DU

Rolig og jevnt går pusten din
og kiler meg lett i øret
Den er som en bortkommen sommervind
som ikke vet hva den skal gjøre
Den pusker så stille, hvisker et ord
gir næring til kropp og sinn
Jeg elsker deg over alt på jord
og jeg stryker forsiktig ditt kinn

Søvnen har kommet så stille og kjær
Din kropp er så varm og god
Den er som et fjellvann som ligger der
og fyller opp sjelen med ro
Varmen ifra deg, leken og søt
fyller rommet med harmoni
som rørt av en vinge, forsiktig og bløt
helt til natta glir stille forbi