LIVSTIDSTANTER

Noen mennesker er spesielle. De er født inn i roller, og der blir de.
Resten av livet sitt.

For eksempel tanter.

Pappa hadde ei tante.....
Tante Johanna.
Johanna Serine Øvre (Hansdatter) (1897 - 1981)
http://www.geni.com/people/Johanna-%C3%98vre/6000000014157449242

Det var hans tante, og det var tanta til mine tanter og onkler.
Ho var det vi kaller vår "gammeltante".

Jeg husker henne så vidt. Ei gammel, lita og tynn dame med runde, små øyne.
Og mange rynker i ansiktet sitt.
Jeg husker også armene hennes.
Som barn syntes jeg de var så lange. Og tynne.
Jeg kan ikke helt minnes stemmen hennes, men har en anelse av at den liksom "knirket" litt....
Og så vet jeg at hun var snill.
Et såkalt "varmt" menneske med mye omsorg.
Tante Johanna - hun var alles Tante Johanna.
Tante Johanna var gift med Daniel. Likevel het han bare Daniel. Merkelig - kan ikke huske "onkel" Daniel....
Jeg husker at vi besøkte dem en gang da jeg var barn.
De bodde i et bittelite hus. Jeg har en fornemmelse om at det var to rom og en hems. Hovedrommet var kjøkkenet, og så var det et lite kammers. Ei slags stue - tror det var bak et forheng, vi fikk ikke gå inn dit, men jeg tror det sto ei seng der inne.....
Tante Johanna og Daniel fikk ingen barn....

Generasjonen etter Tante Johanna hadde også ei sånn "livstidstante".
Tante Olaug.

Tante Olaug var pappa si søster, altså vår tante.
Ordentlig tante.
Olaug Johanna Bertheussen (Eilertsen) (1913-2007)
http://www.geni.com/people/Olaug-Bertheussen/6000000015499611765?through=6000000005241600198

Tante Olaug var full av fanterier. Det florerer av historier om henne. Ting hun har sagt eller gjort.
Men de kan jeg ikke komme inn på nå.....

Tante Olaug var også et sånt "varmt" menneske. Jeg husker godt hennes sterke og gode klemmer. Hun luktet så godt, det liksom "oste" tante av henne.
Og så hørte hun alltid hva vi barna sa. Og hun spurte og grov om alt mulig. Og hun virket oppriktig interessert og forbauset over det vi hadde å si.
Tante Olaug og onkel Ansgar bygde på toppen av Tromsøya. Det var et stort hus i den tida. Og det var et hus som rommet mye og mange.
I kjelleren hadde de ei leilighet. I den bodde foreldrene til onkel Ansgar da de ble gamle.
På loftet hadde de ei anna leilighet. Der bodde tante Olaug sine foreldre, mine besteforeldre, da de ble gamle.

Det var også rom for de som av en eller annen grunn plutselig trengte tak over hodet.....

Tante Olaug var virkelig ei tante.
Og det ble hun for mine barn også.....
Tante Olaug og onkel Ansgar fikk heller ingen barn, men de lånte seg ofte noen som de kunne "få lov til å ta seg av" med jevne mellomrom.

Nå har jeg fortalt om to tanter i to forskjellige generasjoner.
Og på grunn av aldersforskjellen mellom min mamma og pappa var så stor (20 år), så skal jeg nå fortelle om ei anna tante, men da en generasjon yngre enn tante Olaug.

Min mamma har ei søster som er 9 år eldre enn meg.

Plutselig ble jeg veldig i tvil om jeg kan skrive om denne tanta mi her.....  Hun lever jo i beste velgående og er en veldig god venn som jeg setter umåtelig stor pris på.
Og jeg vil jo på ingen måte skrive noe om henne og publisere det uten å spørre henne om lov.....
Uansett - - - -

Hun er mi tante, og er også tante til mine barn og mitt barnebarn.....

Og så er det ei av mine søstre.
(Nå har jeg beveget meg enda en generasjon nedover.)
Hun er yngre enn meg og tante til mine barn og mitt barnebarn.

Og nå kan jeg liksom ikke skrive om henne heller.....

Livstidstante.....

Jeg synes egentlig det var et fint ord, jeg.....





Tante Johanna