Fuglene

Mitt første minne jeg har om fugler, er mormor og morfar sine to undulater.
De bodde i et bur som sto på kjøkkenet, og når mormor skrellet gulrøtter fikk de alltid toppen på gulrota festa imellom sprinklene i buret sånn at de kunne spise av de grønne tustene.
Undulatene het Pito (blå) og Polly (grønn).

Hvor lenge de hadde disse to burfuglene vet jeg ikke, men de gjorde nok et visst inntrykk på ei lita jente.

Mitt andre fugleminne er fra da jeg var rundt fire år og vi flytta fra to rom på loftet hos mormor og morfar og til en gård på innlandet.
Mamma og pappa hadde planer om å starte med melkeproduksjon og geiter, men begynte med høner og eggproduksjon for å få en start på inntektene.
Jeg husker godt da lastebilen kom kjørende med mange kasser på lasteplanet. Og det var mange hull i kassene, og det levde der inne og laget mye lyd.
Åhh - så spennende det var! Og så fantastisk det var å få holde disse myke, levende kyllingene!!!

Vi fikk MANGE kyllinger - jeg har hele tiden trodd at det var bortimot 500 stykker, men det kan godt tenkes at jeg tar fullstendig feil.
Men for ei jente på fire år, med viltert lyst hår med rød sløyfe i, så virket det som kjempemange.....

Vi mennesker er nå en gang laget sånn at vi husker bare ting som har gjort inntrykk på oss på en eller annen måte. Og jeg er inga unntak der....

Det neste jeg husker om disse kyllingene er fra de var voksne høner og hadde gitt oss mange egg som mamma vasket med stålull og som pappa kjørte rundt og solgte.
Nå hadde tida kommet for å gå over fra egg til melk, og pappa fikk hjelp av en nabo til å snekre binger til geitene.
Naboen hadde flere barn som vi etter hvert ble veldig gode venner med. Og en gutt som var ett år eldre enn meg var med faren sin denne gangen.
Vi lekte i fjøset mens fedrene våre snekret, men etter ei stund hadde vi liksom "lekt opp" alt....
Nabogutten var et oppkomme av ideer, og det var aldri kjedelig sammen med han.

Han fant et langt skaft og stakk inn til hønene, og plutselig knuste et av eggene!  Det var en underlig og forbudt deilig følelse og se det gule som rant ned og utover gulvet....

Hvorfor det gikk som det gikk vet jeg ikke, men det endte opp med at vi begge to havnet midt oppi en konkurranse om å se hvem av oss som greide å knuse flest egg....
Og det var steikanes morsomt!
Men det syntes ikke pappa.......

Da jeg ble voksen fikk jeg meg en egen fugl. Ei dvergpapegøye som fikk navnet Joppe Fuglesen. Han ble ganske tam etter som årene gikk, og han pleide å bade under vannstrålen i kjøkkenvasken, og han elsket å sitte på hodet mitt.
Joppe ble hos oss i 13 år, og det var stor sorg den dagen han døde.

Filmen "Fuglene" av Alfred Hitchcock har også satt sine spor - en av de mest berømte skrekkfilmene som er laget og handler om fugler som samler seg til angrep mot mennesker.
Heldigvis har denne filmen ikke satt varige spor i "min sarte sjel".

Joda - fuglene har gjort inntrykk på meg - kanskje derfor jeg innimellom får høre at jeg er en "spøkefugl" eller ei "tuillsjur"?

For "rype" eller "lille due" er jeg så definitivt ikke!