Dessverre fikk vi bare ei lita tid sammen, siden hun skulle ta flyet hjem om kvelden.
"Jeg kan komme og hente deg og kjøre deg til flyplassen, så tar vi en kopp kaffe der før flyet ditt går!"
Som sagt så gjort - hun sendte meg ei melding og lurte på om jeg kunne hente henne på Tomasjordnes.
"Inga problem!" svarte jeg, og satte kursen gjennom tunnellen over til fastlandsida.
Tenkte jeg skulle ringe henne og spørre hvor på Tomasjordnes, jeg har aldri vært der - og jeg visste ikke hvor hun oppholdt seg.
Men av en eller annen grunn så lot jeg det være.
Etter ei stund kom jeg fram, og kjørte et stykke nedover mellom alle blokkene.
Jeg stoppet litt opp, og sendte henne ei melding om at nå var jeg fremme.
"Jeg tror jeg skal kjøre fram til der hun er", tenkte jeg.
"Kanskje jeg kan føle på meg hvor jeg skal stoppe! Det hadde jo vært artig å se om jeg tok fullstendig feil, eller om jeg traff sånn noenlunde".
Jeg startet opp bilen igjen og kjørte sakte fremover.
"Her er det!", tenkte jeg og parkerte bilen.
Etter et par minutter ringte min venninne og spurte hvor jeg stod. Jeg forklarte at jeg hadde kjørt til den siste blokka og stod der og venta.
"Jammen - det er jo her jeg er!", utbrøt hun. "Jeg kommer ned med en gang!"
Det var så godt å treffe henne igjen!
Vi pratet og pratet - og plutselig fikk vi høre over høyttaleren at utgangen hun skulle gå i var i ferd med å stenge....
"Forresten", sa hun, "Det huset dere ikke kjøpte i fjor, det fikk de ikke solgt fordi det er dere som skal ha det!"
Det ble et hurtig oppbrudd, men hun kom seg med flyet sitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar