tirsdag 17. mars 2015

En STOR dag i dag. En VELDIG stor dag....

Det er med en litt andektig følelse jeg skriver dette blogginnlegget.
Jeg er glad, lykkelig, trist, stolt, nervøs, takknemlig, spent og høytidsstemt.

Dette er mitt blogginnlegg nr 200!
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle skrive blogg så lenge som jeg har gjort!
I begynnelsen skrev jeg hver dag.
Det holdt jeg på med ganske lenge.
Faktisk i 5 måneder.
Så ble det et par dager mellom hvert innlegg.
Etter hvert ble det lengre og lengre tid mellom hver gang jeg blogget.
Men jeg har holdt på - nå har jeg skrevet i nesten 2 1/2 - to og et halvt - år.....
Og jeg har ikke tenkt å slutte.
Men innlegg nr 200 er jo litt spesielt, ikke sant?

Og i dag er det ett år siden vi overtok huset vårt her på Slåttnes.
Og ett år siden vi offisielt ble samboere.
Det føles bare helt riktig.
På en måte er det som om vi "alltid" har bodd her.

Jeg er så glad i dette hjemmet vårt. Synes vi har fått det koselig, selv om vi enda har noen esker som vi ikke har fått pakket ut eller kvittet oss med.
Og selv om det fortsatt er enkelte ting vi gjerne skulle utbedret eller pusset opp både inne og ute, så er jeg veldig fornøyd med vårt slott.
Og jeg er kjempeglad for at jeg får dele mitt liv her sammen med den jeg er så glad i.....

Jeg har den siste tiden brukt mye tid på å lese gjennom alle mine innlegg i bloggen. Og det har vært ei interessant "reise".
Jeg har delt mange tanker, meninger og følelser. Og jeg har delt de forandringene som har skjedd i mitt privatliv, fra oppløsing av et samboerforhold og hussalg og til etablering av et nytt samliv, huskjøp og flytting.
Jeg har skrevet om savn og glede og om nye utfordringer i livet.

Jeg har også skrevet ganske mye om mine opplevelser som barn. Mange minner fra jeg var veldig lita, med nesten helt hvitt hår med rød hårsløyfe i og til jeg var tenåring. Det er litt morsomt å minnes spesielle hendelser som har festet seg og gjort meg til den personen jeg er.....

Nå har det seg sånn at jeg har fått oppfordringer om å skrive bok. Lenge har jeg nektet, men nå har jeg til slutt latt meg overtale til å gi ut bloggen min som bok!
En skremmende tanke, men ei utfordring er ei utfordring! 
Så nå bruker jeg enda en gang ordene til vår kjære Pippi Langstrømpe: 
Det der har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert!






Ingen kommentarer: