"Den første jul i et fremmed land...."

Jeg føler det litt sånn som i denne julesangen -
bortsett fra at det ikke er i et fremmed land, men i et nytt hjem.....

Det er litt merkelig.
Eller kanskje ikke merkelig, men underfundig.
Eller - 
nei, det rette ordet er kanskje andektig?

Det er uansett vår første jul i vårt nye hjem.
Og det er vår første jul sammen som samboere.
Nå skal nye tradisjoner lages samtidig som vi skal ta vare på våre "gamle tradisjoner" også.

Dette har skapt litt "hodebry" for meg.....

Min samboers vaner, skikker og julepynt skal kombineres med mine - 
- eller er det omvendt?

Jeg har enormt mye julepynt og duker.
Min kjære har fantastiske mengder med duker og julepynt.
Og nå har vi et hjem uten så mange muligheter til å stable opp nisser og engler på benker og skap og bord.
Jeg oppdaget også at de fleste dukene våre faktisk er ganske så "gammeldagse" eller har en eller annen slags flekk...

Jeg har nå "danset rundt" med julepynt i et par uker, tror jeg.
(og jeg tror ikke jeg overdriver)

Men det har vært koselig også.
Passer denne her?
Joda - det var jo pent!
Eller, kanskje det blir bedre hvis den står her, sammen med disse?
Ja - det ble nydelig!
Hmmm - men da må disse ha en annen plass, for de passer ikke inn sammen med disse.....

"Frem og tilbake er like langt", heter det.
Jeg tror heller vi sier:
"Frem og tilbake er dobbelt så langt"!

I dag er det Bittelillejulaften.
Da jeg var barn tellet vi ned til selveste jule kvelden, og vi startet tidlig.
Jeg vet ikke hvor mange "Bitte-" vi hadde foran ordet lillejulaften, men det kunne bli ei lang remse.

Å - jeg husker spenninga etter hvert som luktene bredde seg i huset.
Mamma vasket, bakte og kokte, så det luktet smult, nellik, kanel og mange andre lukter godt blandet med lukten av sterk grønnsåpe.
Og jo mer det luktet grønnsåpe, jo reinere var det...
Sånn var det med den saken!

Det sies at minnet om lukt er det man aldri glemmer.
Kan godt hende at det er slik....
Jeg husker iallefall veldig godt hvordan det luktet mot jul.
Og den lukta jeg har sterkest i minnet er lukta av røde epler!

Vi hadde ikke så mange pengene å rutte med, og frukt var en sjeldenhet å få.
Men til jul kjøpte alltid mamma og pappa alltid en kasse med appelsiner, en kasse med mandariner (med stein inni) og en stor kasse med røde epler.
Disse kassene sto i entrèen, bak døra til stua.
Jeg pleide å sette meg bak døra og bare lukte....
Snuse inn og drømme meg litt vekk.
Og det lukta så sterkt - og reint - og fredfullt....

På radioen sang Rolf Just Nilsen "Det var julekveld i skogen, langt fra byens ståk og larm"....
Og da han kom til verset med "det var eldste sønn i huset og familiens sorte får" - da kom alltid tårene.
For jeg var eldste datter i huset, og mange ganger følte jeg meg som det sorte fåret.....

Men julaften, om morgenen, mens det enda var mørkt ute og det var isekaldt på loftet og i loftstrappa - 
(jeg tror vi vekket hverandre denne morgenen)
- når vi kom gående stille ned trappa, i samlet flokk, med forventning i øynene og varme om hjertene, og døra til stua var lukket - - - - 

Når vi endelig fikk se juletreet stå ferdig pynta -

DA VAR DET ENDELIG JUL!

Riktig god jul, alle sammen!