Regnet siler ned
Men svarttrosten den synger
inni skogene et sted
Den tar en liten pause
men starter opp på ny
Det trommer jevnt og trutt
på en stor, blå paraply
Tiden går så sakte
Hjertet banker fort
Ei døsig, regnvåt humle
har så mye hun skulle gjort
Hodet fullt av tanker
men ingen er til bry
Minuttene de tikker
under en stor, blå paraply
Spenningen den stiger
Det regner hardt og vått
Svarttrosten den synger
om tiden som har gått
To sjeler kommer sammen
To hjerter finner ly
Holder om hverandre
under en stor, blå paraply
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar