mandag 14. oktober 2013

Samarbeidsavtale

Samarbeidsavtale -
et vakkert ord...

Men hva betyr det, sånn egentlig?
Og hvor mye legger vi i det?

Jeg forstår det sånn at det er en gjensidig avtale om å jobbe sammen for et felles mål, for å oppnå et resultat som gangner alle parter som er med i denne avtalen.
Og at hver og en som har inngått denne avtalen skal gjøre sitt ytterste for å få dette til.
Sammen.

Tar jeg feil?

Samarbeidsavtaler kan jo være så mangt.
-i politikken
-i arbeidslivet
-i ei forening
-i ei foreldregruppe
-i en familie

og ikke minst
- i ethvert menneske!

Men der har jeg et problem:
Hodet mitt og kroppen min nekter plent å inngå en sånn avtale!
De har store vanskeligheter med å samarbeide!
Som regel er det hodet som står på sitt og vil ha ting gjort.
Alt ligger godt til rette for at virkelig store ting kan skje - fremgang, handling, utvikling, progresjon...
Men så nekter kroppen å følge opp!
Den setter seg på bakbeina og nekter å samarbeide!
Og hva skjer da?

INGENTING!

Men egentlig er jeg jo ganske heldig -
at det ikke er motsatt vei, for eksempel.

Hvis kroppen hadde egne planer og hodet ikke greide å følge med.....
Dessverre er det mange som har det sånn - og i år skal innsamlingsaksjonen gå til de som er rammet av demens.
Håper mange vil støtte innsamlinga i år.

Jeg får si som mi gamle tante Olaug sa:
"Så lenge æ veit ka æ heite og kor æ bor, så kan no kroppen være både skrøpelig og krank!"

Her i huset har vi inngått en samarbeidsavtale.
Den er ikke underskrevet - verken med blekk, blod eller noe annet.
Likevel er det en fullgod samarbeidsavtale:

Jeg skal se fotballkamp på tv sammen med min kjære og han skal se "Åndenes makt" sammen med meg.
Han har allerede sett en episode sammen med meg, nå gruer jeg meg litt til at jeg skal se på fotballkamp.....
Men en avtale er en avtale!












Ingen kommentarer: