lørdag 10. mai 2014

Nå kan resten av livet begynne......

For to dager siden kjørte vi til Fauske, min kjære - Pepsi og jeg. Eldste barnebarnet til Mannen (med stor "M") var også med. Hun skulle til sin bestemor.
Og hun pratet og pratet og holdt oss opptatte nesten hele veien.
En kjøretur på nesten 10 timer er mye, både for små, store og firbeinte.....
Vi var ganske utslitte da vi kom frem kl 23.30.

Denne turen nedover var veldig spesiell.
Jeg har både gruet og gledet meg lenge.
Jeg tror samboeren min har gjort det samme....

Ja, fra i går ble vi offisielt samboere.
(smiler fra øre til øre)

Denne gang skulle vi gjøre huset hans klart for overlevering.
Nye eiere skal nå bo i dette huset som han bygde "for lenge siden".
Huset han har slitt for.
Som han har pusset på.
Vasket.
Pyntet til jul.
Huset han har gjort til et hjem for seg og sine barn.
Det huset der "alt" begynte for nesten 30 år siden -
da vi var kjærester og samboere første gang.

Det var litt vemodig.....

For snart ett år siden kjørte jeg sørover for å treffe han for første gang siden 1985.
Lite ante jeg om hva som ventet meg.

Eller oss....

Akkurat dette møtet vil jeg ikke fortelle noe om.
I alle fall ikke nå.

Men det var veldig merkelig -
på et vis -
å gå rundt i dette huset - 
og fortelle han hva jeg husket fra "den gang".
Hva som var forandret på,
hvilke møbler som sto hvor,
hvilke farger som var på veggene,
hvor trappa ned til vaskekjelleren var før ombygginga....

Vi kom hjem i natt.
Seint, seint, seint i natt.
På veien stoppet vi på hytta til hans eldste sønn og samboeren hans.
Utrolig flotte mennesker begge to.
Tida gikk så altfor fort, så det endte med at vi ikke var hjemme før klokka var 02.30.

Pepsi har funnet en solflekk på gulvet og snorker i vei.
Og drømmer.
Min kjæreste og "besteste bestevenn" sover enda.

Ikke bare er jeg utrolig glad i den karen, jeg er også full av beundring for det han har gjort.
Han har solgt huset sitt som var nesten nedbetalt, og tatt opp lån og kjøpt hus sammen med meg.
Han har hjulpet meg med mitt hus-salg og pakking, vasking og flytting, og vi har pakket, vasket og flyttet hans ting også.
To hjem har nå blitt ett.....
Og dette i en alder av snart 70 år.

Og det har han gjort for meg!
Og for oss!!

Tenk - så heldig jeg er som får lov til å dele resten av livet med et sånt menneske!

Nå skal dette huset bli hjemmet til en annen familie.